En Master i Logistikk, takk!

Når dette prosjektet med å flytte hele familien til UK er gjennomført, kommer jeg til å påberope meg en Master i Logistikk. Selv med et ikke ubetydelig snev av OCD Obsessive-Compulsive Disorder  har dette vært - og er - en oppgave som krever sin dame og en utførende mann.

Det var tilbake i januar 2015 at muligheten for et utenlandsopphold så vidt begynte å ta form, og vi har heldigvis hatt relativt god tid til å planlegge. Det første vi startet med var ryddingen av 200 kvm hus og tilhørende garasje. I slutten av april holdt skolekorpset loppemarked, og vi kunne bidra med en fullstappet, liten lastebil.

Her er et utvalg av loppene, om noen ser igjen en oppusset versjon av stumtjeneren i Bonytt, si i fra.


Parallelt med rydding og kasting, startet vi prosessen med å pimpe opp huset for utleie. Flaks da, at vi fant ut at vi måtte drenere huset. I mars ble det gravd rundt hele huset, terrasse revet og hagen rasert. Men det er jo bare å planlegge og utføre, og med mye egeninnsats, gode håndtverkere og hjelp fra familie og venner ser det helt fint ut nå - ute.

Nysatt kantstein og nysådd plen.


Etter å ha bodd i et hus i over syv år, ser man ikke lenger de umalte listene, hullet i veggen i kjellernedgangen, skuffehåndtaket som mangler og andre små og store detaljer som man har blitt vant til å leve med. Slike ting blir imidlertid svært fremtredende når man ser på huset som et potensielt utleieobjekt. Så da var det bare å brette opp ermene, åpne opp lommeboken og kalle inn troppene igjen, og nå ser det slett ikke verst ut inne heller.

Så var det alle tingene da, og klærne og skoene. Vi satser på å få leid ut huset møblert, så de store sakene slipper vi heldigvis å tenke på. (Jeg har selvfølgelig tenkt endel på dem også, vil jeg for eksempel at noen andre skal sove i sengen min et år? Ja, det går bra, kjøper ny overmadrass når vi kommer hjem, det hadde vi uansett trengt).

Vi har en stor (nydrenert) kjeller med mange boder, og vi kom fort frem til den konklusjonen at vi låser av tre av bodene og lagrer stuff der. Leietakerne vil uansett ha masse lagringsplass til rådighet.
Det meste av klær og sko skal vi jo ha med oss, men bunader, duker, dyner, sengetøy og klær som vi ikke trenger i UK, lagrer vi hos min nevø med digert våningshus på gården. På hytta setter vi ski og skitøy, og de varmeste vinterklærne. Vi kommer jo hjem til jul og får forhåpentligvis noen skiturer da.

Da er vi vel kommet ganske langt tenker du kanskje. Nu vel. Hva med bilene? De skal vi jo ikke ha med! Tenke, tenke..Jo, tidligere omtalte nevø har jo også stor låve - og faktisk også behov for en bil nr to, han tar panserwagen. El-bilen Elvira liker seg best i urbane strøk, og vil bli passet på av et vennepar på vestkanten, så får hun kjenne på det livet også.

Etter måneder i rydde, kaste, gi bort, låne bort, pynte, pusse og polere-modus, begynner man sakte men sikkert å få følelsen av kontroll. For så bare å få det hele satt på hodet; nå må vi jo begynne å tenke på hva vi skal ha med oss til UK.

Men det får jeg skrive litt om senere kjenner jeg. Nå skal jeg nyte den nymalte gangen vår litt.

Ja da, vi skal få fikset den lysbryteren også.


Edna 31/8/2015

Prolog - del II

Ikke lett å være i en Prolog

Familien min og jeg befinner oss midt i en Prolog. Det er ikke lett. Noen kloke hoder fortalte meg en gang at prologer gjerne blir skrevet først etter at boken er skrevet. Vi vet ikke så mye om boken vår ennå, kapitlene blir til mens vi skriver (men kanskje jeg starter å kladde på epilogen snart, sånn for moro skyld)

Nok om det. Nå er det leie av hus som står øverst på to-do listen. Som Ph skrev om tidligere, har vi fått første napp i Meadow End, Ashurst (ja, er det ikke kult! Vi skal bo i Meadow End!) Men vent nå litt, leieforhold (Tenancy Agreement) i UK er ikke rett frem. Som Dear Jack, vår Lettings Negotiator, skrev i dag; "I have attached the first piece of tenancy paperwork for you". Hva mener du "first piece"? Du har da allerede fått flere piece'r, pass og penger? Det kommer etter sigende mye mer?

Denne nye første del er a "Letter of Good Faith" (jeg har vært i god tro nesten hele mitt liv jeg, so no problem Jack!) - men jeg er nå blitt noe i tvil om vår (potensielt) fremtidige Landlord (utleier av huset) er det. I nevnte brev - nå signert og tilbakesendt - står det nemlig: "It is important to point out that this payment does not oblige our client to let the above property or any other property to you."

Der ser vi the Meadows svinne ut i det fjerne, vi er langt fra noen signert leieavtale her ja, selv om det i annonsen på rightmove.com nå er skrevet "Let agreed".

Kan lett se at det blir flere innlegg angående leieforhold i UK - og vil endre overskrift neste gang. Det lover jeg uansett utfall.

Edna 28/7/2015

Prolog

Da skjer det! 
Vi flytter fra Oslo til England for ett år med hele familien. Mor, far to små barn og en og annen hybelkanin som klarer å snike seg med i flyttelasset, samt hele kjøkkenutrustningen til far.

Formålet med denne bloggen er å fortelle venner og familie hva vi opplever på reisen frem til vi er hjemme igjen. Her vil det komme en god blanding av reise-, mat- og andre opplevelser og kanskje ett og annet vennligsinnet praktisk råd.

Bakgrunn
For de som ikke følger oss på Twitter(@Ednatvitter / @SaysPhilippe) kan det jo være greit med en liten oppsummering om hvem vi er og hva vi skal gjøre i Southampton. Familien består at mor som jobber som advokat i Rambøll Norge. Far jobber som virksomhetsarkitekt/prosjektleder i Inmeta Consulting AS.

På vårparten åpenbarte det seg en fantastisk mulighet for Edna, og hele familien egentlig. Kontoret til Rambøll i Southampton hadde et skrikende behov for juridisk kompetanse innen kontrakts- og entreprisesrett. Dette hørtes spennende ut for oss voksne. Men det var hensyn å ta, med våre to små jenter på nå 6 og 7 år. Skole, bolig og venner. Mye å tenke på.

Vi valgte derfor å dra, alle sammen, til Southampton - New Forest i slutten av april, for å undersøke nærmere om dette var noe for hele familien eller om man skulle la det være. Etter et fabelaktig opphold - jentene ble frelst av alle de ville ponniene som går fritt rundt i nasjonalparken - ble familien enig om at hit ville vi dra og bo i ett år.

Siden Ednas nye kontor er lokalisert i Woodlands, Hampshire var det naturlig å se på både skoler og nærliggende områder å bo, da typisk Woodlands, Ashurst og Totton. Med leiebil dro vi dermed rundt, og snuste omkring.

Skole
Når man går til det steget å flytte utenlands er det mange ting å tenke på. Å få skoleplass til våre barn er jo en av dem. Dette innebærer at man må melde sine barn ut av den norske skolen. Barn har jo selvfølgelig ingen rettigheter slik som er sedvane i arbeidslivet; Permisjon. Vi er ikke sikret en plass til barna når vi kommer hjem, langt mindre på samme skole. Våre tanker går til de som blir utkommandert enten de arbeider i Utenriksdepartementet eller annet arbeid.

Takket være en kone som ikke nødvendigvis er glad i skjemaer, kastet Edna seg løs på oppgaven og vi har over all forventning fått innrullert jentene, og det på skolen vi gjerne ville ha barna inn på. Vi er ganske sikre på at administrasjonen i Hampshire er glad for at prosessen er over. Så nå blir det barn med skoleuniform i huset. Man kan kanskje spekulerer i at morgenene blir roligere i ett stakket år om hva man skal ha på seg om morgenen? La oss krysse fingrene!

Hus
Leiemarkedet i England er så ufattelig mye større enn hva vi har i Norge. (Det ser vi også på responsen over våre egen annonse på Finn som går igjennom Utleiemegleren.) Og den foreløpige erfaringen er at dette er omstendelige saker. Vi klager fælt i Norge på hvor sent digitalisering av ditten og datten går, men jeg tror at vi flytter til ett land som er langt dårligere stilt enn vårt avreiseland.

Britene har endel smarte ting også, en av de er nettstedet RightMove. Det finnes t.o.m. en tjeneste som tillater deg å sende ut én melding til 100 utleiemeglere på en gang. Herlig! Og tilbakemeldingene har vært mange. Noen meglere har hatt noen utfordringer med å forstå hvilket område vi var ute etter, selv om det sto veldig klart i meldingen.

Etterhvert som tiden har gått og tidspunktet for avreise har nærmet seg er det jo klart at man har vurdert å slakke litt på både område og andre behov/krav. Men så dukket huset opp. The house. Og for å sitere Ednas sjef etter visning; The carpets are fairly new... så smeltet far og mor da de så kjøkkenet. Det er en AGA ovn med tre kammere på kjøkkenet. Og for dere som ikke kjenner typen, kan dere lese om den på www.agaliving.no.

Å fryd og glede

Som dere sikker allerede har skjønt har vi sikret oss dette huset og betalte depositum i dag. Da falt enda en bit på plass i et stort puslespill. Sakte, men sikkert er vi på vei nå. Foreløpig har familien bestemt at far venter til oktober med å jobbe, da det vil være mye nytt og hektisk for Edna, samt å få kjørt jentene inn på skole, og annet vil kreve sin mann.

Som siste bilde legger jeg ved uthuset i hagen, som tiden får vise blir enten dukkestue til jentene eller fars furtebod med barskap.

Philippe