Snart i normalt leie, nesten.

I dag kom kjøleskapet og vaskemaskin og ble installert i en fei. Det kan nå se ut til at vi er på vei ut av «campingvognen» vi har bodd i siden fredag. Jeg er nå offisielt lommekjent på IKEA i Southampton sentrum. Standardfrasen «Hello again!» møter meg oftere, nå som jeg er på hils med flere ansatte der. Om dette er positivt eller dårlig vites ei. Men å ha tilgang til en butikk du kjenner på både godt og vondt hjelper jo litt når alt annet er nytt. I skrivende stund har jeg fylt opp kjøleskapet med både vått og tørt. Kanskje mor får noen bobler i kveld? Kjølige bobler faktisk.

Minste er utstyrt med en skoleveske fra Foxhills Infant School

I går var det første skoledag og hele familien var veldig spente. Vi hadde gått til innkjøp av skoleuniform til begge jentene, men sko til skoleuniformen hadde vi ikke klart å kjøpe. Vi beklaget oss til de ansatte som hadde stor forståelse for at ikke alle små detaljer var på plass. Så i en skolegård full av svare sko, sto de rosa joggeskoene til Ella klart frem. Veldig «highly unreglemented». Skolesekk derimot er de ikke veldig nøye på, så jentenes Berganssekker skilte seg greit ut.

Ellas lærerinne kunne fortelle at siden engelsken var på et minimum hadde de gode ordninger her for å hjelpe dem i gang med det resultat at jentene får gratis spesialundervisning i 6 uker. Og om vi hadde behov for mer skulle vi bare ordne det når den første perioden gikk ut. Begge jentenes lærerinner var veldig imøtekommende og positive. Mye tommel opp der altså.

Kvart over tre hentet vi Marie, den yngste, og hun vinket begeistret.  Hun kunne fortelle at hun hadde fått fem nye venner. Hun husket bare navnet på en av dem, Mia, men det med navn bryr man seg ikke så mye om. Det er mer vi voksne som henger oss opp i det. Her er det leken som er viktig.

Rett etterpå var det bort i skolegården til Ella hvor alle elevene sto oppstilt i kø og orden. Ingen barn fikk gå før lærer og foreldre har fått blikk-kontakt. Ella kom smilende til oss og kunne fortelle leende at hun hadde ikke skjønt noen ting av hva læreren hadde snakket om hele dagen, men det gjorde ingenting.  Ella hadde fått tre nye venner kunne hun fortelle, hvor to av dem var veldig imponert over hennes turneøvelser.

Etter skolen var slutt dro vi inn til Lyndhurst hvor det befant seg en mengde ville esler som ville ha mye kos. En av dem prøvde også å komme seg inn i en bil mens en annen ble litt sliten av all denne kosingen.

Natta meg.

Nå gjør jeg meg klar til å hente jentene etter andre skoledag og jeg har lovet dem en lang sykkeltur på deres nye sykler langt inn i skogen. Så skal jeg lage laks med kremet Tagliatelle ala AGA.

På campingtur! (og fryktelig lenge uten noen form for Internett)

Bortsett fra fadesen med British Airways og kanselleringen av flyvningen, gikk utreisen for øvrig overraskende smertefritt.

Vi fikk sjekket inn 4 x kofferter (alle merket «heavy 23 kg») og to bilseter, og ingen sa noe på mengden av håndbagasje både små og store hadde med. Jeg blir «alltid» trukket ut for tilfeldig, men grundig sjekk i sikkerhetskontrollen, men merkelig nok ikke denne gangen. Det pep ikke engang! Snille SAS holdt flyet i rute, og all bagasje kom tidlig på båndet i hyggelig rekkefølge. Terminal 2 kjenner vi fra før; vi hamstret mat og drikke på Boots og det er enkelt å ta AVIS-bussen bort til bilutleien. Siden man er AVIS Preferred kunde (har kanskje leid bil to ganger tidligere med dette selskapet) seiler man forbi all kø, og alt papirarbeid er gjort på forhånd. Og bagasjen fikk også plass i 7-seteren vi hadde bestilt (opprinnelig til terminal 5). «I’ve been holding on to this one for a long time, especially for you, Madame”, sa avismannen. Jentene sovnet i bilen på vei sørover, og vi kjørte inn i solnedgangen ved ankomst Bartley Lodge Hotel.

Klokken ni fredag morgen utstyrte Dear Jack oss med kontrakter og nøkler in no time – og så var endelig tiden kommet for å låse opp Meadow End! En liten og hyggelig Cottage med høvelig stort kjøkken og absolutt ingen plass til å oppbevare en eneste støvel. Kjøkkenutstyret til Ph har med andre ord fått plass i skuffer og skap, mens alt annet står i esker og kofferter på fairley new carpets in the 

dining room (kommer aldri til å bli noe dining der).

Søte landlady Jane hadde satt igjen et kort med teksten «Wishing you much happiness in your new home» sammen med en flaske tørr Prosecco på kjøkkenbordet, og vi følte oss riktig velkomne i huset vi skal ha hjemmet vårt i for et år!

Men vi leier så til de grader umøblert, symptomatisk nok er det kun fire kjøkkenstoler og en bok om AGA ovnen som fulgte med i leien. Ellers er det rett og slett tomt. Ikke kjøleskap, vaskemaskin eller støvsuger. Ingen vaskekost, klut eller dobørste. Og ingen Wi-Fi!!

Primærbehovet ble dekket på IKEA; fire madrasser på gulvet. Sengetøy og håndklær kom med flyttelasset, sammen med en mengde andre ting jeg nå ikke helt forstår hvorfor ble pakket og sendt med (for eksempel en halv pakke med telys fra Nille, hvorav ti påskegule).

Men hva gjør det vel å være på campingtur en stund når det er et digert eiketre i hagen med tau-huske, ryttere til stadighet rir forbi huset og både ekorn og rådyr kan sees fra kjøkkendøren? Eller når man finner steinsopp etter 20 meter (som allerede er tørket i medbragt dehydrator) og det vokser enorme mengder med bjørnebær over alt?

Om jeg må stille på jobb første dag med krøllete bluse er kanskje litt verre. Mulig vi må handle strykejern i morgen.

(Dette blogginnlegget ble forfattet for noen dager siden, men altså ikke publisert tidligere pga manglende nettilgang. Forstår nå bedre Djuice-reklamene som har versert hjemme den siste tiden) 

Utreisedagen!

Så var den store dagen kommet - alt er klappet og klart, alle store og små detaljer er på plass. Huset er leid ut, bilene er bortlånt, flyttelasset har kommet seg gjennom tollen på Heathrow og nøklene til Meadow End ligger og venter på oss hos Dear Jack.

Taxi (stor) bestilt til kl 09:00
Flyavgang 11:50
Leiebil på terminal 5 kl 14:00
Leietaker overtar huset vårt kl 14:00
Hente nøkler til Meadow End innen kl 18:00
Flyttelasset kommer i morgen kl 11:00

Hva gjør man så når British f***ings Airways finner det for godt å kansellere hele flyvningen!? Og tilby oss en ny flyvning seks timer senere!?





Jo, da puster man inn med munnen og ut med nesen (eller var det omvendt?). Først finner vi en flyvning med snille, norske SAS som "kun" går tre timer senere, kl 15:05, og så kansellerer vi hele BA-right-back-at-you. Ringer Taxi'en og utsetter avreise med den til kl 12:00. Og da er det jo fremdeles hele to timer til megler skal overlevere huset vårt til leietaker.

Leiebilen som står og venter på oss på Terminal 5 blir flyttet til Terminal 2 noen timer senere, og Dear Jack gis beskjed om at nøklene først hentes i morgen tidlig.

Alt på stell med andre ord.

Og plutselig tre timer ekstra til rådighet. Barna koser seg med Netflix, Ph sover litt frokost på den nyimpregnerte sofaen og jeg tar en ekstra kopp kaffe og blogger.


Aldri så galt at det ikke er godt for noe..

Parmesanrundstykker - Her er oppskriften dere har ventet på!

Tiden før vi drar til England har jeg bla. brukt å rendyrke kompetansen innen baking av brød og rundstykker. Og på min ferd har "svigermor" og jeg laget vår variant av rundstykker som har gått rundt som varme hvetebrød på Twitter. Etter spørsmål på hvor mye av ditt og datt legger jeg nå ut en oppskrift som man kan følge uten at enkelte får kolikk over alle ca. målene.

Basisoppskrift - blir 24/25 rundstykker
50 gram smør
50 gram fersk gjær eller 1 pakke tørrgjær
4-5 dl lunket vann - om du bruker tørrgjør kan vannet godt være på rundt 45 grader.
1 ts salt
1 ts sukker
1,4 - 1,5 liter hvetemel - kan med hell erstatte 3 dl med sammalt eller andre grove varianter.
2-3 store never med raspet parmesan (start med 3 om du virkelig digger parmesan som jeg gjør)

For de ville og vågale kan man i tillegg legge til
3-4 spiseskjeer med oliven av favorittslaget
3-4 spiseskjeer med solsikkekjerner

Garnityr på toppen
Rasp parmesan til å ha oppå etter etterhevingen.
1 egg som du visper som du skal bruke til å pensle på toppen av rundstykkene.
Grovt havsalt som du strør oppå til slutt.


For enkelhetens skyld bruker jeg min Electrolux Assistent med eltekrok.

Bland alt godt sammen

 Bland alt sammen i rekkefølgen de er skrevet opp. Det er viktig at det ferske gjæret blir ordentlig oppløst før du heller over melet. Konsistensen er avhengig av mengden ost, mel og væske. Om det blir for tørt tar du litt mer væske i, eller tilsvarende mel om det blir for mye væske.

Etter første heving i 30 min

Hev deigen i 30 minutter under plastlokk. Nå kan du ta deigen ut av bollen og elte den. Form den til tre pølser og del disse igjen til du har størrelsen til rundstykkene. 5-6 cm deig pr. stk.

La rundstykkene etterheve i 30 minutter under et klede. Du kan også forvarme stekeovnen på 200 grader.

Pensle rundstykkene med det vispede egget etter at de har hevet. Dryss parmesan og litt havsalt på toppen etter egen smak. Og sett dem i stekeoven på nest nederste rad. Tiden vil nok variere fra ovn til ovn, men 14 minutter bruker jeg i mine ovner så det bør antageligvis være nok for de fleste. Legg de stekte rundstykkene på en rist for nedkjøling med et klede over. NB! Disse er sterkt vanedannende og bør voktes med livet!

Bon appétit!

Første skoledag - del I

I går hadde minstejenta sin aller første skoledag - og gjett om det var stas! Med ny sekk og vannkjemmet hår stilte hun fornøyd opp og neiet da hun håndhilste på rektor (litt stolt der ja).
Skolebøker, timeplan og lekseplan er i hus - alt slik det skal være egentlig.

Kanskje litt ergelig å gå i klasse 1C i kun åtte dager, men pytt, pytt. Den 2. september er det ny første skoledag på Foxhills i UK - og da blir vi en stund.

I dag går flyttelasset!

Hjelpe meg, nå er det alvor, i dag går flyttelasset. Nå tror jeg faktisk vi flytter også...(!)

Og med den innrømmelsen kommer det flere bekymringer; burde vi ta med alle de tykke vinterskoene? Hvor mange håndklær trenger man egentlig? Sengetøy og sånn - sender vi tempur-putene nå og sover dårlig i halvannen uke? Og sist men ikke minst - holder vi oss under grensen på 300 kg eller må vi betale overvekt?

Oppe i alt dette slår det meg allikevel hvor trivielle disse bekymringene er, hvem bryr seg egentlig om en støvel fra eller til? Verden flommer over av flyktninger, det kriges og sloss, noen mister sine barn og har det helt forferdelig - og jeg bekymrer meg for vekt? (og ikke engang min egen)

Nei, jeg får ha is i magen og gjøre som bjørnen, har ikke tid til de store filosofiske utlegningene nå, det får vi eventuelt ta ved en senere anledning. Nå må jeg flytte.

Kalde føtter...?

Jeg lider sjelden av manglende gjennomføringsevne, og vet egentlig ikke hva det vil si å ha kalde føtter. Jeg var litt kald på beina da jeg giftet meg med Ph, men det var i ordenes rette forstand; Vi giftet oss ved det norske konsulatet i St. Petersburg og vinden fra Sibir blåste rett inn i pumpsene mine.

To og en halv uke før antatt avreise til UK er det fremdeles mange løse tråder i prosjektet "Fra Norge til UK for ett år", og jeg begynner å få litt av den samme følelsen som da de russiske vindene blåste rundt leggene mine. Dear Jack og Meadows End har vi ikke hørt fra på lenge, huset vårt er fremdeles til leie, skatter og avgifter, NAV-skjemaer og flyttemeldinger, kun en inntekt fra september (og den er COLA-justert Cost Of Living Adjusted). Ungene kan si Hei og God Natt på engelsk - og synes det er fantastisk å møte igjen alle vennene sine etter sommerferien (og så skal vi bare rive dem vekk og ut på langtur). 

Ja, ja, - en får vel bare bite tennene sammen og gå på med krum hals. Kan dere noen flere passende fraser må dere gjerne legge dem inn i kommentarfeltet.












Skal lese denne posten med velbehag i mai neste år, etter å ha løpt en tur på engene i New Forest med mild, britisk bris i håret.


Edna 10/8/2015