Vi flytter fra Oslo til England for ett år med hele familien. Mor, far to små barn og en og annen hybelkanin som klarer å snike seg med i flyttelasset, samt hele kjøkkenutrustningen til far.
Formålet med denne bloggen er å fortelle venner og familie hva vi opplever på reisen frem til vi er hjemme igjen. Her vil det komme en god blanding av reise-, mat- og andre opplevelser og kanskje ett og annet vennligsinnet praktisk råd.
Bakgrunn
For de som ikke følger oss på Twitter(@Ednatvitter / @SaysPhilippe) kan det jo være greit med en liten oppsummering om hvem vi er og hva vi skal gjøre i Southampton. Familien består at mor som jobber som advokat i Rambøll Norge. Far jobber som virksomhetsarkitekt/prosjektleder i Inmeta Consulting AS.
På vårparten åpenbarte det seg en fantastisk mulighet for Edna, og hele familien egentlig. Kontoret til Rambøll i Southampton hadde et skrikende behov for juridisk kompetanse innen kontrakts- og entreprisesrett. Dette hørtes spennende ut for oss voksne. Men det var hensyn å ta, med våre to små jenter på nå 6 og 7 år. Skole, bolig og venner. Mye å tenke på.
Vi valgte derfor å dra, alle sammen, til Southampton - New Forest i slutten av april, for å undersøke nærmere om dette var noe for hele familien eller om man skulle la det være. Etter et fabelaktig opphold - jentene ble frelst av alle de ville ponniene som går fritt rundt i nasjonalparken - ble familien enig om at hit ville vi dra og bo i ett år.
Siden Ednas nye kontor er lokalisert i Woodlands, Hampshire var det naturlig å se på både skoler og nærliggende områder å bo, da typisk Woodlands, Ashurst og Totton. Med leiebil dro vi dermed rundt, og snuste omkring.
Skole
Når man går til det steget å flytte utenlands er det mange ting å tenke på. Å få skoleplass til våre barn er jo en av dem. Dette innebærer at man må melde sine barn ut av den norske skolen. Barn har jo selvfølgelig ingen rettigheter slik som er sedvane i arbeidslivet; Permisjon. Vi er ikke sikret en plass til barna når vi kommer hjem, langt mindre på samme skole. Våre tanker går til de som blir utkommandert enten de arbeider i Utenriksdepartementet eller annet arbeid.
Takket være en kone som ikke nødvendigvis er glad i skjemaer, kastet Edna seg løs på oppgaven og vi har over all forventning fått innrullert jentene, og det på skolen vi gjerne ville ha barna inn på. Vi er ganske sikre på at administrasjonen i Hampshire er glad for at prosessen er over. Så nå blir det barn med skoleuniform i huset. Man kan kanskje spekulerer i at morgenene blir roligere i ett stakket år om hva man skal ha på seg om morgenen? La oss krysse fingrene!
Hus
Leiemarkedet i England er så ufattelig mye større enn hva vi har i Norge. (Det ser vi også på responsen over våre egen annonse på Finn som går igjennom Utleiemegleren.) Og den foreløpige erfaringen er at dette er omstendelige saker. Vi klager fælt i Norge på hvor sent digitalisering av ditten og datten går, men jeg tror at vi flytter til ett land som er langt dårligere stilt enn vårt avreiseland.
Britene har endel smarte ting også, en av de er nettstedet RightMove. Det finnes t.o.m. en tjeneste som tillater deg å sende ut én melding til 100 utleiemeglere på en gang. Herlig! Og tilbakemeldingene har vært mange. Noen meglere har hatt noen utfordringer med å forstå hvilket område vi var ute etter, selv om det sto veldig klart i meldingen.
Etterhvert som tiden har gått og tidspunktet for avreise har nærmet seg er det jo klart at man har vurdert å slakke litt på både område og andre behov/krav. Men så dukket huset opp. The house. Og for å sitere Ednas sjef etter visning; The carpets are fairly new... så smeltet far og mor da de så kjøkkenet. Det er en AGA ovn med tre kammere på kjøkkenet. Og for dere som ikke kjenner typen, kan dere lese om den på www.agaliving.no.
 |
| Å fryd og glede |
Som siste bilde legger jeg ved uthuset i hagen, som tiden får vise blir enten dukkestue til jentene eller fars furtebod med barskap.
Philippe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar