En tyve minutters kjøretur tar oss ned til Lymington, hvor man kan ta fergen over til øya - og bilen kan være med:
Velkommen om bord!
Jentene koser seg på dekk og sjekker ut seilemulighetene
Ferjen bruker 40 minutter over sundet og legger til i Yarmouth. Derfra brukte vi kanskje et kvarter ned til dagens første stopp, Freshwater Bay.
Hvite klipper og flotte strender
Nydelig solskinn, Frankrike rett sørover
Jentene lot seg ikke skremme av det kalde vannet, og vasset etterhvert villig ut i.
Det vestligste punktet på øya
Vi tok selvfølgelig taubanen ned til stranden
De ivrigste ble også med på en liten båttur
Vi nøyde oss med å slappe av i vannkanten
Klok av skade hadde vi pakket med oss deilig lunsj hjemmefra med nybakt grovbrød, frukt og grønnsaker, så vi slapp å kjøpe chips med ett eller annet (jada, vi hadde med kjeks og litt godteri også).
En hel dag uten et innslag av noe mat-relatert er uaktuelt når det sitter en Schjelderup bak rattet, så før vi tok fatt på hjemreisen måtte vi innom The Garlic Farm.
En hel gård kun opptatt av hvitløk i generasjoner
Hvitløk er ikke bare hvitløk..
Det vi gleder oss mest til å smake er den røkte versjonen av løken
Til forskjell fra New Forest, var Isle of Wight overraskende kupert. Vi kom opp i høyden og kunne blant annet se over til The Docks of Southampton. Mange av veiene er imidlertid bokstavelig talt overgrodd av busker og trær, så det blir lite annet å se..
Frodig og grønt kan man si
Ta det rolig, det er lys i enden av tunnelen
Vi var alle enige om at det hadde vært en flott tur, og synes også det var moro med et par nye veiskilt i samlingen:
Men vi så ingen røde ekorn..
..ei heller vandrende foie-gras.