Som de fleste vet som følger bloggen vår, ankom vi England uten hvitevarer av noe slag eller møbler. Vi lokaliserte raskt IKEA, som vi husket fra oppholdet i april, lå i Southampton sentrum. IKEA har jo lagt seg på muligheten for selvbetjening selv om jeg personlig nekter å tro at noen ansatte har hverken brukt eller godkjent løsningen. I den ene delen av IKEA har man mulighet til å trykke på skjermen. Den andre skal du bruke musen som er skjult under en plate. Så jeg har overvært endel brukerreaksjoner på de gangene jeg til nå har vært der. Der hvor touchskjermen faktisk "virker" er ikke stedet du trykker helt tilpasset hvor knappen mener at du trykket. Dette skaper unektelig noen feilvalg i starten man kan leve med. Og da unngår jeg å snakke om navigasjonssystemet bak. Det ville medført et studie i okkulte retninger av informasjonsarkitektur. Man finner jo etterhvert produktene man leter etter og tenkte i sitt stille sinn at man kan legge produktene i en "handlekurv", og få en status om produktene er på varehuset eller forventet dato, for så å gå og plukke dem i tur og orden. Aisle by aisle and location by location. Neida. Det kan man selvfølgelig ikke. Etter at du har funnet produktet i entall, må du notere dette ned på en lapp og begi deg inn i villmarken. Det er jo slik man tjener penger på IKEA. Dataskjermen er der kun for å trøtte deg ut, nok til at du viljeløst trekkes med i strømmen av mennesker som følger pilene, uten snarveiene.
Å kjøpe hvitevarer er jo vanligvis en enkel sak, men det kommer helt ann på hvilken butikk du er prisgitt å lokalisere. Etter å ha prøvd to av de relativt store, www.argos.co.uk og www.currys.com (navnet har jeg ingen god forklaring på) må jeg gi Argos ca. 0 poeng av 100 og Currys 100 poeng. Forklaringen er som følger:
I Argos kommer man inn og der er de utstyrt med en rekke datamaskiner, som faktisk virker som de er tenkt. Altså finn produkter, skriv varenummer på en lapp og still deg så i kø for å snakke med en dame eller mann. Jeg glemte å si at hele varekatalogen ligger laminert ved siden av skjermen så det er godt det er touchskjerm, for stort annet var det ikke plass til.
Når man så kommer til kassen er man jo en smule opptatt av leveringstid. Dette var visst et ganske uvanlig spørsmål kunne vi tolke utfra damens oppførsel. Kjøleskap og fryser er visst ikke primærbehov her, det må vi jo forstå. Støvsugeren vår kunne vi visst få levert samme kveld kunne hun gledelig opplyse, men alt annet måtte komme i midten av september. Edna og jeg vekslet blikk og bestemte oss for søke lykken i en annen butikk.
Lykken fant vi i Currys som merkelig nok ikke hadde en eneste selvbetjent maskin men derimot hyggelig folk som velvillig hjalp til med å finne riktig varer og kunne levere alt på to dager. Og i dag er det levert som avtalt.
Som en IT-person opptatt av hvordan man tar i bruk IT i samfunnet, arbeid og til forenkling har jeg så langt erfart at de som prøver seg på selvbetjente løsninger er lagt fra halvveis til mål. Min søken fortsetter.
Philippe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar